Det er pinlig når en roter på fest flere ganger men nei

Timen deres er ikke over, skal jeg gå inn? Tenk hvis læreren blir sint... "Er de ikke ferdig enda?" Stemmen er så normal, behagelig og rolig. "nei...". Han går forbi, hjerterytmen stiger drastisk, ansiktet blir varmt, hjertet også. Hender klamme og rødmen sprenger. Ser ned, inn i døra. "De synger", han vet jo det, han hører det jo. Han spurte ikke. Hvorfor?! Hvorfor si det da? Trang til å dra til seg selv, dunke hodet i veggen, ta tak i skuldrene hans, dytte han inntil veggen og bare kaste seg over han. Kysse han, be til gud om at det er gjensidig. Stirrer på han mens han skal til å åpne døra, ignorere henne. Går raskt bak han, "haha, så morsom jeg er som ikke vil stå i døråpningen når du åpner den midt i timen deres", men nei, ingen respons. Han forsvinner inn døra. Stillhet, bli stående i fem minutter, kjøler seg sakte ned. Trekker pusten dypt og går inn. Han sitter med vennene sine, trygt område. Borte, milevis. Stolen hans krasjer aldri i pulten min lenger. Så tilfeldig.



Short story by baby Blue
Read 534 times
Written on 2008-06-11 at 01:19

dott Save as a bookmark (requires login)
dott Write a comment (requires login)
dott Send as email (requires login)
dott Print text