En del av en større ting
Poetry by baby Blue
Read 441 times
Written on 2008-06-11 at 01:44
Save as a bookmark (requires login)
Write a comment (requires login)
Send as email (requires login)
Print text
utdrag av et eller annet
Brennende blikk, etsende. Dypt, gjennom den myke, plettfrie huden, gjennom de smale musklene og det ikke eksisterende fettet. Inn til ben og blod. Du klør deg kjapt på punktet jeg har valgt ut. Punktet som er senteret i universet mitt, et tilfeldig punkt ca. midt på ryggen din. Du så tynn, ikke pumpa med muskler som de andre. Bein stikker ut her og der. Du spiser for sjeldent og usunt, du minner noen ganger litt om meg selv. Jeg ser likheter, ting som påpeker at vi er ment to be. Jeg lurer på om du merker at jeg stirrer på deg, at livet mitt sirkulerer rundt deg. At selv om du ikke snakker med meg, ser på meg eller bryr deg om meg, bare ignorer meg, så er du hovedgrunnen til at jeg kommer på skolen. Hvis jeg skulker mer består jeg ikke, da kommer jeg ikke inn på den fancy skolen jeg har kommet inn på, forutsatt at jeg har bestått dette året. Når du ikke er der ender jeg alltid med å gå hjem i storefri, hvis jeg holder ut så lenge. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg stirrer på deg, du er så nervøs av deg, kanskje er det fordi du kjenner blikket mitt på deg. Kanskje du blir kvalm av det, men klandrer deg selv litt –det burde du. Tenker noe sånt som; "Hvorfor klinte jeg med hu? Hva faen tenkte jeg på?", jeg håper du har hjernekapasitet til å ta denne tankegangen et steg lenger, til; "Hvorfor gjorde jeg det igjen helgen etter?". Videre kan du klandre deg selv for å ha snakket med meg, venninna mi. Uansett om du gjorde det for å flørte meg hu. Du tenker kanskje at det var litt dumt å møte blikket mitt den ene gangen, og å smile sånn svakt. Smilet før smilet kommer, bare uten selve smilet. Du skjønner kanskje at noen unngår folk og blikket deres fordi de liker dem og er sjenert, at jeg ikke er helt teit fordi jeg trodde det var en bitteliten sjanse for at du ikke klarte å sitte stille, skulka halve dagen og så siste timen, da du måtte sitte i samme rom, rundt samme bord som meg fordi du også var litt flau, litt sjenert, litt forelska. Bare litt.Poetry by baby Blue
Read 441 times
Written on 2008-06-11 at 01:44
Save as a bookmark (requires login)
Write a comment (requires login)
Send as email (requires login)
Print text
Texts |
by baby Blue Latest textsScarsheart ache, such a thrill The End a story, a poem I love you |
Increase font
Decrease